Hopp til hovedinnholdet

Innholdet på denne siden er markedsføring

Bilde av en porteføljeforvalter
Senior porteføljeforvalter Tore Jørgen Rye.
3 min lesing

Ukentlig markedsoppdatering

Sterke amerikanske arbeidsmarkedstall og fortsatt høye renter preget markedene i forrige uke. 
Nå rettes oppmerksomheten mot inflasjonstall fra flere land, som kan bli viktige for renteutsiktene fremover.
Med rapporteringssesongen bak oss flyttes oppmerksomheten nå fra selskapsnyheter til makro.

Mandag 7. september

Oslo Børs steg 0,2 prosent i forrige uke. Globale aksjer falt 0,9 prosent og aksjer fra fremvoksende økonomier falt 1,0 prosent. Hittil i år er Oslo Børs opp 24,6 prosent, globale aksjer er opp 4,7 prosent og aksjer fra fremvoksende økonomier er opp 14,9 prosent.

Relativt sterke innkjøpssjefsindekser, svært sterke arbeidsmarkedstall og mye snakk om høye og stigende renter dominerte det amerikanske, og dermed de globale finansmarkedene i forrige uke. Gjennom helgen var regionsvalget i den østtyske delstaten Sachsen-Anhalt mye i nyhetsbildet etter at ytre høyre-partiet AfD ble klart størst. Det er igjen en eskalering i krigen mellom USA og Iran. 

Uken vi går inn i starter rolig med stengte markeder og «Labor Day» i USA. Utover uken er det mest spenning knyttet til inflasjonstall samt rentemøtet i Den europeiske sentralbanken på torsdag. I USA kommer inflasjonstallene på fredag, i eurosonen på tirsdag, i Norge på torsdag og i Sverige fikk vi inflasjonstall i dag tidlig. 

I august ble det skapt hele 162 000 jobber utenfor landbruket i USA. Arbeidsledigheten forble uendret på 4,1 prosent. Tallene var sterkere enn ventet og kom dermed inn motsatt av julitallene som var klart svakere enn ventet.  

Fortsatt sterkt arbeidsmarked øker sannsynligheten for renteheving fra den amerikanske sentralbanken på neste rentemøte den 16. september. Det som kan «redde» amerikanerne fra heving er at inflasjonstallene som kommer på fredag er lavere enn fryktet og at man ser en trend som indikerer at man nærmer seg inflasjonsmålet på 2,0 prosent. Det er ventet at prisstigningen i USA siste 12 måneder er 3,4 prosent. 

I Norge har vi samme situasjon med renter (forventet heving) og inflasjon (over inflasjonsmålet). Det er priset inn litt over femti prosent sannsynlighet for renteheving på neste rentemøte 24. september. Nå på torsdag er det forventet at prisstigningen siste 12 måneder er på 3,0 prosent. 

Svensk inflasjon kom mandag morgen inn på 0,5 prosent siste 12 måneder. Svensk styringsrente ligger nå på 1,75 prosent – og det er per nå ikke priset inn renteheving i Sverige på neste rentemøte 24. september. 

I kvartalets siste måned, er det tradisjonelt mindre fokus på selskapsnyheter, fordi rapporteringssesongen er over, og mer fokus på makro. Siste 100 år har september gjennomgående vært den dårligste måneden i aksjemarkedet med en gjennomsnittlig avkastning som har vært mellom ett og to prosentpoeng negativ. Det blir spennende å se hvordan det blir i september 2026.  

Utover uken følger vi som sagt spesielt med på inflasjonstall. 

Macroeconomics

Storebrand AM tar ned risikoen etter renteoppgangen

Storebrand Asset Management tar ned risikoen i porteføljene etter den kraftige renteoppgangen. ... Les saken nå

Mer fra Macroeconomics

Ukentlig markedsoppdatering

Uke 41 Til tross for svak utvikling på Oslo Børs i september og en nedgang på 1,0 prosent forrige ...

Lange amerikanske statsrenter på høyeste nivå siden 2007 – aksjemarkedene fortsetter opp

Lange amerikanske statsrenter steg videre gjennom sommeren og nådde i august sitt høyeste nivå ...

Sentralbankene hever rentene igjen – aksjemarkedet trosser renteoppgangen

Oljeprisen har falt tilbake til nivåene fra før Iran-krigen brøt ut, men sentralbankene har likevel ...

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil som blant annet bero på markedsutviklingen, forvalternes dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursnedgang. Det er risiko forbundet med investering i fond på grunn av bevegelser i markedet, valutautvikling, rentenivå, samt konjunktur-, bransje- og selskapsforhold. Avkastningen kan øke eller minke som følge av valutakursendringer. Før du investerer, oppfordrer vi deg til å lese fondets prospekt og nøkkelinformasjon, som inneholder ytterligere detaljer om fondets egenskaper og kostnader.