Vi har nylig markert ti år siden lanseringen av våre Plus-fond, en familie av klimabevisste aksjestrategier som i dag forvalter rundt 12 milliarder euro på vegne av europeiske kunder. I april 2016 lanserte vi Storebrand Global Plus, med mål om å levere en aksjeportefølje som kunne gi bred eksponering mot utviklede aksjemarkeder, samtidig som den ivaretok klima- og bærekraftspreferanser med lav relativ risiko mot referanseindeksen. To måneder senere lanserte vi et søsterfond med samme formål for aksjer i fremvoksende markeder, Storebrand Emerging Markets Plus.
Ti år senere mener vi at strategien har levert. Investeringsmålet har ligget fast gjennom hele tiåret, selv om fondene har utviklet seg i takt med utviklingen i klimaforskningen og bedre data. I dag forvalter Global Plus og Emerging Markets Plus til sammen 11,5 milliarder euro, og de har fått følge av mindre søskenfond som tilbyr samme tilnærming for kunder som ønsker klimabevisst eksponering mot europeiske og amerikanske markeder.
Tiårsjubileet gir et godt utgangspunkt for å reflektere over hva vi har lært i løpet av et viktig tiår for klimaomstillingen, og for å vurdere hva neste periode kan bringe for investeringsstrategien.
En balansert tilnærming
Klimabevisste aksjeinvesteringer eksisterte knapt for ti år siden, og bestod stort sett av screenede indeksprodukter, mandater basert utelukkende på ekskludering, og tidlige klimabenchmarker som bygde klimadata inn i markedsvektene. Etter Parisavtalen i 2015, og et ønske fra kundene om å tilpasse aksjeporteføljene sine til avtalens viktige mål, var vår utfordring å finne et rammeverk som samtidig kunne gi bred markedseksponering og reelle klimapreferanser, og der investeringsvalgene forble synlige, i stedet for å bli gjemt inne i en utkontraktert klimaindeks.
Vi utviklet Plus-rammeverket gjennom porteføljekonstruksjon som det primære verktøyet. Vi starter med de brede indeksene MSCI World og MSCI Emerging Markets, og anvender deretter et definert sett med klimaprinsipper som begrensninger, før vi optimaliserer for tracking error, i stedet for å maksimere ett enkelt mål. Målet vårt er å konstruere porteføljer som gir bred markedseksponering og reflekterer disse klimaprinsippene, samtidig som de holdes innenfor et tracking error-budsjett på 1–2 %.
Tracking error-budsjettet er en sentral del av porteføljekonstruksjonen. Optimaliseringsmodellen er utformet for å holde fondene tett opp mot sine respektive MSCI-referanseindekser, samtidig som den tillater aktive posisjoner der klimarammeverket krever det. Ekskludering av fossilt brensel, eksponering mot klimaløsninger, vridning mot selskaper med SBTi-mål (Science Based Targets) og reduksjon av karbonintensitet er tilsiktede kilder til aktiv risiko. Land-, sektor-, valuta-, størrelses-, stil- og enkeltaksjeeksponering kontrolleres for at fondene ikke skal bli utilsiktede faktor- eller temaeksponeringer - en sentral årsak til at fondene er utformet som kjerneallokeringer i aksjeporteføljen, snarere enn som satellittposisjoner innen klima.
Rammeverket krevde at vi utviklet vårt eget sett med begrensninger i stedet for å lisensiere det fra en indeksleverandør, at vi forvalter porteføljene internt mot referanseindeksene, og at vi motstår presset om å bygge rapporteringen rundt ett enkelt utslippstall. En viktig lærdom fra det siste tiåret er at karbondata blir mer nyttig når man slutter å behandle dem som det eneste målet. Til tross for den tilsynelatende logikken er det en svakhet ved kun å minimere porteføljens utslipp, særlig i fremvoksende markeder. En batteriprodusent i Kina opererer for eksempel i et marked der fossilt brensel fortsatt dominerer, noe som gir høye direkte og indirekte utslipp (scope 1 og 2), til tross for at produktene erstatter fossil kraftproduksjon andre steder i energisystemet (scope 3-utslipp).
Mer generelt gjelder dette selskaper hvis produkter muliggjør elektrifisering – batterier, solcellepaneler, nettutstyr, rullende materiell – som ofte opererer i karbonintensive kraftsystemer. Vi mener en portefølje som er optimalisert utelukkende for å minimere rapporterte utslipp, risikerer å straffe slike selskaper urettmessig, og potensielt begrense kapitalstrømmer til virksomheter som er avgjørende for energiomstillingen.
Selv om reduksjon av karbonintensitet er viktig – Global Plus har 60 % lavere karbonintensitet enn indeksen, og EM Plus ligger rundt 68 % under referanseindeksen – behandler vi dette som én av flere indikatorer, sammen med eksponering mot klimaløsninger, grønne inntekter og andel selskaper med vitenskapsbaserte klimamål. Denne balanserte tilnærmingen gjør at porteføljene skårer bedre enn sine respektive referanseindekser på hver av disse sentrale klimaindikatorene [1].
Strategiens utvikling og avkastning
Vi har videreutviklet metodikken i flere trinn gjennom de siste ti årene, for å sikre kontinuitet i porteføljen samtidig som vi har tilpasset oss et endret landskap. Sentrale milepæler:
- 2016: Ved oppstart var porteføljene rettet mot ekskludering av fossilt brensel og lavkarbonvridning.
- 2017: Vi la til allokeringen mot klimaløsninger og utvidet eksklusjonen av fossile selskaper.
- 2019–2020: Vi integrerte data om grønne inntekter, dekning av vitenskapsbaserte klimamål og vurderinger etter EUs taksonomi.
- 2025: Vi introduserte fremoverskuende signaler og utvidet lobbyscreeningen.
Ved å beholde rammeverket internt har vi kunnet videreutvikle det kontinuerlig, uten behov for å lansere en ny indeks med tilhørende kostnader og konsekvenser for kundene. Rammeverket er dessuten testet mot reelle markedsforhold gjennom et helt tiår, inkludert store endringer i datakvalitet, klimavitenskap og regelverk.
Siden oppstart har Global Plus utviklet seg på linje med MSCI World-indeksen, med en mindreavkastning på 0,16 % annualisert, mens EM Plus har hatt en meravkastning på 0,98 % sammenlignet med MSCI Emerging Markets-indeksen (begge tall er før kostnader). Den svake mindreavkastningen i Global Plus reflekterer perioder der fossile selskaper har gjort det bra, mens meravkastningen i EM Plus reflekterer fremvoksende markeders eksponering mot sterkt presterende produsenter av klimaløsninger. Begge effektene er sentrale for rammeverkets utforming, og vi tror begge vil gi positive bidrag til avkastningen på lang sikt etter hvert som energiomstillingen skyter fart.
Fondene har levert solid finansiell avkastning samtidig som de har oppnådd bedre klimaindikatorer enn referanseindeksen, målt ved karbonutslipp og -intensitet, grønne inntekter i porteføljen og dekning av vitenskapsbaserte klimamål.
Komplementær eksponering mot klimaløsninger
Selv om ekskludering av fossile selskaper er en viktig del av å tilpasse investeringsstrategien til Parisavtalen, skjer den reelle omstillingen i realøkonomien gjennom fysiske investeringer i klimaløsninger. En annen viktig lærdom fra de siste ti årene er at det samme rammeverket for klimaløsninger gir svært ulike porteføljer når det anvendes på to forskjellige markeder – utviklede og fremvoksende markeder.
Dette gjenspeiler at selve omstillingen er geografisk fordelt: I utviklede markeder vris klimaløsnings-delen av porteføljen mot nedstrøms tjenester og systemer som understøtter overgangsinfrastruktur (for eksempel energieffektivisering, gjenvinning, vanninfrastruktur og modernisering av strømnett), mens klimaløsnings-delen i fremvoksende markeder domineres av oppstrøms produksjon (for eksempel batterier, solcellepaneler, nettutstyr, rullende materiell og fornybar infrastruktur), med særlig konsentrasjon i Kina. For institusjonelle investorer er implikasjonen tydelig – ved å holde begge fondene får man bred dekning av hele verdikjeden for klimaløsninger og omstillingseksponering.
Det neste tiåret
Plus-fondenes tiårsjubileum har sammenfalt med en oppgang i oljeprisen som følge av konflikten i Midtøsten, samt flere reverseringer av klimapolitikk, særlig i USA – geopolitisk motvind som har kommet på toppen av en fortsatt global oppvarming.
Selv om vi anerkjenner disse usikkerhetsmomentene, særlig på kort sikt, mener vi at Plus-strategien fortsatt er godt posisjonert for energiomstillingen. Selskaper innen klimaløsninger fortsetter å levere sterke resultater, mens hendelsene i Midtøsten har understreket det langsiktige behovet for energisikkerhet og lokalprodusert elektrisitet. Med strukturelle etterspørselsdrivere fra økende bruk av KI og data, sammen med klimaomstillingen, mener vi at den langsiktige begrunnelsen for Plus-rammeverket fortsatt står sterkt, samtidig som vi erkjenner at kortsiktige politiske sjokk og råvaremarkedssjokk kan skape perioder med relativ volatilitet.
-----
Informasjon per 30.06.2026 med mindre annet er angitt.
[1] Per 31.03.2026. Karbonutslipp: Scope 1 og 2 (kilde: Trucost). Klimaløsninger definert av Storebrands porteføljeforvaltere som rendyrkede selskaper med over 50 % av inntekter eller markedsverdi fra klimaløsningsaktivitet. FTSE Green Revenues (%). Selskaper med eksternt verifiserte vitenskapsbaserte klimamål (SBTi), 2 °C eller lavere.