Hopp til hovedinnholdet

Innholdet på denne siden er markedsføring

Høyere renter ser ut til å dempe aktiviteten i de mest rentesensitive delene av norsk økonomi, med svak bolig- og byggeaktivitet og moderat kredittvekst, skriver Sigve Dagsønn Stabrun i sin markedskommentar.
Fixed Income 2 min lesing

Norske renter: Inflasjonskampen er ikke over

Av Sigve Dagsønn Stabrun Senior Portfolio Manager

Lavere inflasjon er ikke det samme som lav inflasjon. Med KPI på 3,0 prosent og fortsatt høy lønnsvekst mener vi prisveksten kan bli seiglivet, og at det gjenstår minst én renteheving før den er betydelig nærmere målet.

Les hele septemberrapporten her

Gradvis avdemping – men ikke i inflasjonen

Norsk økonomi viser tegn til avdemping. BNP-veksten kom noe svakere enn ventet i andre kvartal, og de mest rentesensitive delene av økonomien merker de høyere rentene tydeligst, med svak bolig- og byggeaktivitet og moderat kredittvekst.Arbeidsmarkedet holder seg samtidig relativt stabilt.

Inflasjonen kom inn lavere enn Norges Bank la til grunn i juni – KPI var 3,0 prosent i juli og KPI-JAE 2,7 prosent. Positivt, men fortsatt klart over målet. Høy kostnadsvekst i bedriftene og vedvarende høy lønnsvekst gjør at prisveksten kan bli seiglivet. Norges Bank holdt styringsrenten uendret i august, men understreket behovet for en fortsatt stram pengepolitikk og holdt døren åpen for flere hevinger.

Fortsatt behov for stram pengepolitikk

Til tross for lavere inflasjon, sterkere krone og noe svakere makrotall falt norske renter bare moderat i august. Nedgangen var størst i 1–3-årssegmentet, der swaprentene falt 6–8 basispunkter. Markedet priser nå inn rundt to tredjedels sannsynlighet for renteheving i september og fullt ut én heving innen årsslutt, og legger seg dermed godt over Norges Banks egen rentebane – uten å prise inn kutt før i 2028. Inflasjonstallet for august, som publiseres 10. september, blir derfor viktig for neste rentebeslutning. Vi tror likevel Norges Bank må levere minst én renteheving til, og holder en moderat undervekt i durasjon.

Høy etterspørsel holder kredittspreadene stramme

Kredittmarkedet har fortsatt den sterke utviklingen fra sommeren. August åpnet med høy emisjonsaktivitet, og spreadene kom ytterligere 1–2 basispunkter inn i de fleste sektorer – nær de laveste nivåene siden begynnelsen av 2022 i flere segmenter. Norske selskaper fremstår robuste, særlig innen investment grade, med god inntjening og lave misligholdsrater. Selv med lave spreader mener vi norsk kreditt fortsatt tilbyr attraktiv risikojustert avkastning, og vi opprettholder en noe lengre kredittløpetid enn referanseindeksen.

Se nøkkeltall og oversikt over våre norske rentefond i septemberrapporten

 
Dato:
Mer fra Fixed Income

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil som blant annet bero på markedsutviklingen, forvalternes dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kursnedgang. Det er risiko forbundet med investering i fond på grunn av bevegelser i markedet, valutautvikling, rentenivå, samt konjunktur-, bransje- og selskapsforhold. Avkastningen kan øke eller minke som følge av valutakursendringer. Før du investerer, oppfordrer vi deg til å lese fondets prospekt og nøkkelinformasjon, som inneholder ytterligere detaljer om fondets egenskaper og kostnader.