Først publisert i Fianansavisen 8. februar 2026
Balansestyring er et tema som kommer og går litt når investorer vurderer børsnoterte selskaper. Gjeldens popularitet svinger gjerne litt med konjunkturene. Det er ingen fasit i hva som er riktig balanse for et selskap, men gjengse oppfatninger er vanligvis at et selskap ikke skal ha for mye rentebærende gjeld, ikke har for mye egenkapital og til slutt ha en passe mengde likvide midler lett tilgjengelig.
Allmennaksjeloven har bestemmelser som skal sikre at selskapene til enhver tid har en forsvarlig kapital. Den setter minimumskrav til aksjekapital, videre sier aksjeloven selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Videre har den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse en anbefaling til styrene om at børsnoterte aksjeselskaper må påse at selskapet har en kapitalstruktur som er tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil.
Hvordan gjøres så dette i praksis? Mange selskaper oppgir ønskede målsetninger for sin balanse, som egenkapitalandel, gjeldsandel, likviditetsgrad og arbeidskapitalbinding. Noen selskaper i IT- og forsvarsbransjen opererer med høy egenkapitalandel og en betydelig kontantbeholdning, begge deler oppfattes ofte som en nødvendighet av leverandører når de skal tildele ordre i disse sektorene. Bank- og finanssektoren driver med nokså lav egenkapitalandel, men er til gjengjeld relativt strengt regulert av myndighetene. Mange selskaper er bundet av covenants knyttet til fremmedkapitalen, og oppgir løpende disse i lånedokumenter eller kvartalsrapporter.
Det kan være store variasjoner i egenkapital mellom ulike selskaper i samme sektor. En av de større variasjonene blant de store selskapene på Oslo Børs finner vi i oljebransjen, nemlig forskjellen i egenkapital mellom Vår Energi og Equinor. Siste børsrapporterte balanse fra Vår var 3kv25, mens Equinor denne uka la fram 4kv25. De to selskapene har valgt en litt forskjellig tilnærming til soliditet. Vår har høyere gjeldsandel enn Equinor, og styrer denne etter netto rentebærende gjeld delt på driftsresultat før avskrivinger og letekostnader. Pr 3kv25 var dette måltallet om lag 0,9x, godt innenfor ønsket korridor. Merk at den høye skattebelastningen på drift på norsk sokkel er holdt utenfor måltallets nevner. Det tilsvarende måltallet for Equinor er litt over 0,3x pr 31.12.
Ser vi på de to selskapenes egenkapitalandel, blir forskjellen i balansestyring betydelig. Vår har, inklusive hybridkapital, en egenkapitalandel nede på 3% pr 3kv25. Tilsvarende har Equinor knappe 31% ved årsskiftet. Med unntak av 1998, har Equinor alltid hatt langt mer egenkapital enn netto rentebærende gjeld. Vår har siden børsintroduksjonen hatt to til seks ganger så mye nettogjeld som egenkapital, egenkapitalen i Vår har også krympet noe siden 2020. Selskapet har drevet godt med god kontantstrøm i disse årene, men en høy utbyttegrad har redusert egenkapitalen merkbart. Merk også at Vårs egenkapital er inklusive om lag 800 mill usd hybridkapital, denne forfaller imidlertid ikke før 2083.
Er det noen fasit på om det er riktig ha 3% eller 31% egenkapital i oljesektoren? Informasjon om egenkapitalen må selvfølgelig komplementeres med mere informasjon fra selskapene, informasjon knyttet til f.eks. kontantstrømmer, investeringsplaner, utbyttepolitikk, balanseverdier og selskapenes tilgang på finansiering fra ulike markeder. En av de beste signalene om soliditet får man vanligvis fra obligasjonsmarkedene. Begge selskapene over har mange likvide lån utestående. Ser man på femårige lån, handler Vårs lån ca 140 punkter over usd swap, mens Equinor handler ca 80 punkter over. Noe forskjell, men ikke som tyder på at investorene i rentemarkedet er voldsomt bekymret over Vårs lave egenkapitalandel. Låneprisingen er også rimelig i tråd med selskapenes ratinger. Andre faktorer enn egenkapitalandel kan godt forklare de 60 rentepunktene i forskjell på femårslån.
La oss gjøre nå et tankeeksperiment: Hva hvis de to selskapene bytter egenkapitalandel? Det ser jo fra Equinors side ut til å koste bare 0,6 prosentpoeng rente pr år dersom man bytter fra egenkapital- til fremmedkapitalfinansiering for en stor del av balansen?
Innledningsvis, hvis Vårs balanse skal øke egenkapitalandelen fra ~3% og opp til Equinors ~31%, da trengs det 26,65 mrd usd * (0,307-0,031) = 7,36 mrd usd i ny egenkapital. Jeg tviler på at dagens aksjonærer i Vår Energi vil gjøre noe sånt, så lenge de kan finansiere seg til bare 140 punkter over swap for fem års obligasjoner. Den emisjonen kommer nok ikke.
Anta i stedet at Equinor senker sin egenkapitalprosent fra 30,7 til 3,1. Da trenger selskapet 131,7 mrd usd * 0,031 = 4,1 mrd. Dagens egenkapital er 40,5 mrd usd. Det betyr at Equinor kan betale ut knapt 36,5 mrd usd i ekstra utbytte, dersom kreditorvarslene går gjennom og styret føler seg solide. Det er med dagens valutakurs 354 mrd kroner, rundt 140 kroner pr utestående Equinor-aksje i ekstra utbytte! Jeg tror ikke det er veldig sannsynlig, men forskjellen på de to selskapenes balansestyring er ganske betydelig sett fra et aksjonærståsted.