Først publisert i Kapital den 8. februar 2026
OSEBX steg over 18 prosent i fjor, men det var stor spredning i feltet. Figuren under viser avkastningen i 2025 for de ti beste aksjene på Oslo Børs. Vinneren var teknologiselskapet Kitron som var opp nesten 120 prosent, mens taperen Cadeler falt nesten 25 prosent. Det er hele fire finansselskaper på topp ti-listen, og finans ble klart beste sektor i fjor, både verdi- og likevektet.
Faktorer som drivere for avkastning og risiko
For å grave dypere i hva som har drevet avkastningen på Oslo Børs i 2025, ser vi på børsåret i et faktorperspektiv. Faktorer er egenskaper ved aksjer som driver avkastning og risiko. Blant de vanligste og mest anerkjente faktorene finner vi verdi, vekst, størrelse, momentum, kvalitet og utbytte.
MSCI og andre indeksleverandører tilbyr faktorindekser globalt, men ikke for Norge. Vi har derfor konstruert egne faktorporteføljer basert på aksjene i OSEBX ved inngangen til 2025 og ikke korrigert for endringer i indeksen i mars og september. Faktoreksponeringene er hentet fra Bloombergs risikomodell, mens størrelse er målt ved markedskapitalisering.
Slik konstruerte vi faktorporteføljene
Vi konstruerte faktorporteføljer ved å likevekte de 20 aksjene med høyest eksponering mot hver faktor. Ettersom Equinor og DNB ved inngangen til året hadde henholdsvis 15 og 10 prosent vekt i indeksen, vil alle faktorporteføljene våre ha en markant undervekt i disse to selskapene. Equinor falt i 2025, og selv om DNB slo OSEBX, bidrar disse to undervektene til å løfte alle faktorporteføljenes avkastning i forhold til indeksen.
Ved utgangen av 2024 var det 58 aksjer i OSEBX, så hver faktorportefølje består av rundt en tredel av aksjene i indeksen. Figuren under viser avkastning i 2025 for hver av faktorporteføljene vi konstruerte ved årets begynnelse. Det finnes mange måter å konstruere faktorporteføljer på. Resultatene våre er derfor ikke en fasit, men virker rimelige gitt markedet i fjor.
Verdi slo vekst i 2025
Verdi var den store faktorvinneren, mer enn 10 prosent bedre enn OSEBX, løftet opp av selskaper som B2 Impact, som var nest beste aksje i OSEBX i fjor. Meravkastningen for verdi var imidlertid ikke jevn gjennom året. I slutten av april var verdiporteføljen nesten 10 prosent bak OSEBX, men hentet seg kraftig inn resten av året.
Utbyttefond har fått økt oppmerksomhet i Norge de siste par årene. Også i år ser vi at selskaper som betaler høy dividende har slått OSEBX, og faktoren leverte 22,5 prosent avkastning i fjor.
Små selskaper tok tredjeplassen blant faktorene. Utover markedets risikopremie finner vi altså at de to andre faktorene i Fama og French-modellen, størrelse og verdi, leverte meravkastning i 2025.
Vinnerne fra 2024 gjorde det marginalt svakere enn markedet i 2025, blant annet på grunn av et svakt år for Kongsberg Gruppen. Momentum havnet derfor bak OSEBX.
Både i Norge og internasjonalt var 2025 et år der kvalitet ikke ble belønnet med meravkastning.
Svakest avkastning av faktorene vi så på hadde vekst. Vekst er ikke her det motsatte av verdi, men selskaper som har høy inntjenings- og salgsvekst. Konsistent med de fleste europeiske markeder, gjorde verdiselskaper det bedre enn vekstselskaper, og vekstporteføljen leverte bare 12,5 prosent avkastning, mer enn 5 prosentpoeng svakere enn markedet. I USA leverte nok en gang teknologigigantene i Magnificent Seven, som regnes som vekstselskaper, det bedre enn det brede markedet. I Europa og Norge mangler vi fremdeles selskaper som over tid systematisk kan overraske positivt på allerede høye inntjeningsforventninger.
Verdiporteføljen inneholdt hele seks av aksjene på topp ti-listen, mens vekstporteføljen bare inneholdt to. Videre hadde verdiporteføljen kun to av aksjene blant de ti dårligste, mens vekstporteføljen hadde fem.
Oppsummert ble 2025 et år der kontantstrøm og utbytte i dag ble belønnet høyere enn håp om fremtidig vekst. Verdsettelse slo visjoner, og vekstaksjer uten rom for skuffelser kom til kort.