Hovedpunkter:
- Trump truet med nye tolltrusler som følge av Grønland-situasjonen, men ga seg etter hvert da finansmarkedene begynte å reagere.
- Stadig flere land diversifiserer seg som følge av den geopolitiske situasjonen. EU og India lander en frihandelsavtale.
- Dollaren faller videre, men reagerer noe positivt på ny utnevnelse av sentralbanksjef og avtagende frykt for mindre uavhengighet.
Les hele markedsrapporten for februar 2026 her.
Geopolitikk, TACO og Donroe-doktrinen
Kort tid etter militæraksjonen i Venezuela (som mange allerede har glemt og er et brudd på folkeretten) eskalerte situasjonen rundt Grønland fort i januar. Danmark mobiliserte sammen med sine naboland Norge, Sverige, Finland, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Nederland med tydeligere retorikk og sendte symbolsk personell til Grønland. Dette fikk Trump til å true med økte tollsatser mot disse landene fra og med februar og ytterligere i juni, før han gikk tilbake på dette i Davos da blant annet dollaren og finansmarkedene begynte å reagere negativt etter EU-trusler om gjengjeldelse. På sett og vis var dette både TACO og Donroe-doktrinen i praksis. TACO i den forstand at «Trump Always Chickens Out» når markedene sier ifra om at politikken rammer USAs økonomi og interesser, som i dette tilfellet er tillitten til USA i NATO. Donroe-doktrinen i den forstand at man koblet aksjonen i Venezuela med potensielle konsekvenser for Grønland og Donald Trump sitt bruk av Monroe-doktrinen som argument for å annektere Grønland (noe han selv har kalt Donroe). Finansmarkedene pustet noe lettet ut etter talen i Davos, men dollaren er fortsatt på et lavere nivå nå enn før Grønland-situasjonen eskalerte.
Fra ”Sell America” til ”Hedge America”
Ett land som virkelig har fått kjenne på konsekvensene av Donroe-doktrinen er Canada. Canada har over lang tid opplevd tilvarende trusler om både toll og annektering fra Trump. Statsminister Mark Carney holdt tilfeldigvis også en tale i Davos som fikk minst like stor oppmerksomhet, om såkalte «middle-powers» og hvordan endringer i den globale verdensorden påvirker dem. I Canadas tilfelle har det blant annet også ført til at Carney har vendt blikket mer mot Kina, som i januar hadde sitt første statsbesøk der siden 2017. Nesten like lenge siden er det også at en britisk statsminister har besøkt Kina. I januar besøkte Finland, Sør-Korea og Irland landet, i tillegg til at Macron var der i desember. Selv om mange prater om «Sell America» og at det er en overdrivelse, kan det likevel være tegn på at flere ønsker å diversifisere seg både økonomisk og politisk noe mer enn tidligere. I løpet av januar landet også EU og India en frihandelsavtale.
Dollaren faller videre
En konsekvens av fallende tillitt som følge av Trump-politikk kan være en svekkelse av dollaren. Økt diversifisering som følge av konfiskering av russiske valutareserver siden 2022 kan også ha bidratt over tid. Frykt for sentralbankens (Fed) uavhengighet har trolig også spilt inn. Selv om mange peker på at Trump ønsker en svakere dollar for å fremme økt eksport, er årsakene bak fallet viktig og nok noe markedene bryr seg om. Etter Trump sin utnevnelse av ny sentralbanksjef Kevin Warsh var den umiddelbare markedsreaksjon en noe mindre frykt for Feds uavhengighet. Dollaren styrket seg noe etter fallet i forbindelse med Grønland-situasjonen. Gullprisene falt derimot kraftig og mange peker på at utnevnelsen av Warsh på mange måter var katalysatoren.
Globale aksjer – overvekt
Globale aksjer målt ved MSCI World i lokal valuta steg med nesten 2 prosent i januar. Geopolitikk preget i stor grad finansmarkedene i begynnelsen av måneden, før fokuset dreide seg mot rapporteringssesongen. Vekstutsiktene ser ut til å løfte seg videre, sist supplert med sterkt industribarometer i USA. Energisektoren har ledet an på starten av året, både som følge av geopolitikk og trolig «broadening out» av AI-boomen med økt energibehov. Vi går fra en normalvekt til overvekt i globale aksjer.
Norske aksjer – overvekt
Oslo Børs steg med hele 4 prosent i januar og til ny alltime-high. Dette er mer enn globale aksjer, og blir blant annet drevet opp av at energi er klart beste sektor hittil i år. Equinor steg med hele 8 prosent mens DNB falt med 2 prosent i januar. Selskapene utgjør nå i sum rett i underkant av 1/4 av OSEBX. Oljeprisen steg kraftig i januar blant annet drevet av frykt for hva som kan skje i Iran, men den falt noe tilbake i begynnelsen februar. Vi går også fra en normalvekt til overvekt i norske aksjer.
Fremvoksende økonomier (EM) – overvekt
Aksjemarkedene i EM i lokal valuta steg ytterligere hele 9 prosent i januar, klart mer enn i industrilandene. Spesielt aksjemarkedene Sør-Korea og i Brasil steg kraftig i januar. En del av såkalt «broadening out» er nok positivt for EM, da det kan bety diversifisering og noe vridning vekk fra dollar-aktiva. I tillegg har India fått på plass en frihandelsavtale med EU og handelsavtale med reduserte tollsatser med USA. Vi er fortsatt overvektet i EM.
Globale obligasjoner – undervekt
Globale statsobligasjoner (JPM GBI) falt marginalt i januar, der spesielt japanske statsobligasjoner fortsetter å falle. Fokuset har likevel vært på dollarfallet og utnevnelse av ny Fed-sjef, som bidro til noe stabilisering. Markedet priser fortsatt inn nesten to rentekutt i USA over det neste året, men skulle det tiltagende vekstmomentumet bidra til bedring i arbeidsmarkedet vil neppe det la seg realisere. Vi går fra en normalvekt til en undervekt durasjon i globale statsobligasjoner.
Norske obligasjoner – normalvekt
Norske statsobligasjoner målt ved NOGOVD3 steg marginalt med 0.2 prosent i januar. Inflasjonen i Norge var noe høyere enn ventet i januar, men kronen handelsvektet har styrket seg tydelig. Kronen har ikke styrket seg bare som følge av dollarfallet alene, men også styrket seg tydelig mot euro. Dette kan bane vei for at Norges Bank potensielt kan fremskynde rentekutt, alt annet likt. Vi er fortsatt normalvekt durasjon i Norge og i norske statsobligasjoner.
Svenske aksjer – overvekt
Svenske aksjer målt ved OMXS30G steg med hele 5 prosent i januar. Dette er syvende måned på rad med oppgang. Videre opprevisjoner av vekstutsiktene globalt og avtagende geopolitisk uro mot slutten av januar, bidro til å løfte svenske aksjer til ny alltime nivå. Fremover kommer rapporteringsesongen i fokus. Svakere dollar vil etter hvert føre til svakere inntjening for selskaper med inntjening i dollar. Vi er fortsatt overvekt i svenske aksjer.
Svenske obligasjoner - normalvekt
Svenske statsobligasjoner målt ved OMRX steg med 0.3 prosent i januar. Svenske statsrenter fulgte i større grad tyske renter ned, samtidig som svensk inflasjon kom inn lavere enn ventet i januar. Forventingene er at aktiviteten i svensk økonomi vil tilta i år, hvor forventet BNP-vekst tiltar fra 1.6 prosent i 2025 til 2.6 prosent i 2026. Spesielt vekst privat konsum er forventet å bedre seg. Den svenske kronen handelsvektet styrket seg også tydelig januar. Vi er fortsatt normalvektet durasjon og svenske statsobligasjoner.
Kreditt - overvekt
Kredittspreadene målt ved Barclays Global Credit Index trakk videre inn i januar og til de laveste nivåene siden før finanskrisen og 2007. Kredittspreadene var relativt upåvirket av den geopolitiske uroen i januar. Risikoappetitten har holdt seg og det store fokuset i 2026 er hvor mye AI-selskapene henter kapital i obligasjonsmarkedene for å finansiere investeringene. Vi er samlet sett fortsatt overvekt i kreditt og selskapsobligasjoner.
Les hele markedsrapporten for februar 2026 her.
Det månedlige markedssynet fra allokeringsteamet i Storebrand AM danner grunnlaget for posisjoneringen i Storebrand Fremtid-fondene, Select-serien, SPP Mix samt våre generasjonsfond i Sverige. Samlet forvalter disse fondene kapital for om lag 150 milliarder norske kroner.