Hovedpunkter:
- Olje- og gassprisene stiger kraftig etter Iran-angrepet. Aksjemarkedene faller, mens renter og dollar stiger i begynnelsen av mars.
- Høyesterett i USA slo fast at tollsatsene Trump innførte i fjor var ulovlige, men Trump finner andre måter å opprettholde toll-trykket.
- Såkalte «Software and Services» selskaper rammes av lansering av nye AI-produkter.
Les fullstendig markedsrapport for mars 2026 her.
Oljeprishopp etter Iran-angrep
Ikke lenge etter Venezuela-angrepet, gikk USA sammen med Israel til angrep mot Iran etter en periode med forsøk på forhandlinger. Irans øverste leder ble drept i angrepene og gjengjeldelsesangrep ble iverksatt mot amerikanske militærbaser, naboland og Israel. Iran varslet også at de vil stenge det såkalte Hormuzstredet, hvor omtrent 20 prosent av verdens oljeeksport passerer gjennom. Det førte til kraftig oppgang i oljeprisene, som også hadde steget i forkant og siden januar i påvente av et potensielt angrep etter at USA flyttet mye militær kapasitet til regionen. Oljeprisen (Brent) steg dermed fra rundt 70 dollar/fat til rett i underkant av 85 dollar/fat. Siden årsskiftet er oljeprisen dermed opp nesten 40 prosent og over 20 dollar/fat. I tillegg har også gassprisene steget kraftig. Dette vil trekke de globale vekstutsiktene ned og inflasjonsutsiktene opp om konflikten varer lenge, og det er her den store usikkerheten råder til tross for at Trump har oppgitt at det vil vare opptil fire uker. Aksjemarkedene - som er sensitive for vekstutsiktene - er dermed ned, og rentene - som er sensitive for inflasjonsutsiktene - er opp. Samtidig stiger dollaren som følge av usikkerhet igjen.
Tollnederlag uten tollfjerning
I februar avgjorde høyesterett i USA at flere av Trump sine tollsatser som ble innført under kriseloven IEEPA (International Emergency Economic Powers Act) i fjor er ulovlige. I praksis må de dermed betales tilbake igjen og avgjørelsen er dermed et stort nederlag for Trump-administrasjonens handelspolitikk. Toll som virkemiddel er likevel ikke fjernet, da Trump umiddelbart etter rettsavgjørelsen istedenfor innførte toll med hjemmel i en annen handelslov (seksjon 122 i loven fra 1974) på hele 10 prosent. En forskjell med denne tollen er at det er en grense for hvor lenge den kan være på plass før Kongressen må godkjenne en forlengelse etter 150 dager. Trump har likevel også andre alternativer (seksjon 232 og 301) for å bruke toll etter hvert, men rettsavgjørelsen gjør selvfølgelig ting vanskeligere, mer komplisert og kaotisk enn under IEEPA. På den ene siden viser det at Trump sin poltikk har begrensninger og at institusjoner fortsatt er uavhengige, mens det på den andre siden viser at usikkerheten rundt toll vedvarer. Noen beregninger viser også at den effektive tollraten er noe lavere med seksjon 122 og potensielt enda lavere etter 150 dager.
“Broadening out” av AI-boomen
Utover geopolitikk, Trump og rapporteringsesongen, ble mye av fokuset i markedet i februar rettet mot Anthropic sin lansering av nye Claude-produkter. Dette førte på mange måter til en ny fase i AI-boomen som rammet mange såkalte «Software and Services» selskaper, som kunne gjøre mange av produktene og tjenestene deres billigere eller overflødige. Dette kan ses på som de «negative» og disruptive sidene ved såkalt «broadening out» av AI. De positive sidene har til nå blant annet vært investeringer i datasentre og energi-infrastruktur, samt rotasjon til andre sektorer.
Globale aksjer – normalvekt
Globale aksjer målt ved MSCI World i lokal valuta steg med nesten 1 prosent i februar, som er tiende måned på rad med oppgang. Dette før angrepet på Iran, som sendte de globale aksjemarkedene ned. Rapporteringssesongen har gått sin gang og vært god, men den kraftige oljeprisoppgangen i mars fører til rekalkulasjoner i vekstutsiktene og fremtidige inntjeningsforventninger. Skulle konfliktnivået i Iran trekke ut i tid vil det få realøkonomiske konsekvenser. Vi går tilbake til en normalvekt i globale aksjer.
Norske aksjer – overvekt
Oslo Børs steg med over 7 prosent i februar og til ny alltime-high. Dette er klart mer enn globale aksjer og skyldtes delvis oppgangen i oljeprisen i forkant av Iran-angrepet. Equinor steg med hele 10 prosent og DNB med 9 prosent i februar. Selskapene utgjør nå i sum rett i underkant av 1/4 av OSEBX. Olje- og gassprisene steg ytterligere i mars etter Iran-angrepet og Oslo Børs har holdt seg relativt sett bedre. Vi har tatt noe gevinst, men er samlet sett fortsatt overvekt i norske aksjer.
Fremvoksende økonomier (EM) – overvekt
Aksjemarkedene i EM i lokal valuta steg ytterligere i februar og fortsatte å gjøre det bedre enn industrilandene. Spesielt aksjemarkedene Sør-Korea og Taiwan stiger mye, hvor førstnevnte er opp hele 56 prosent hittil i år i lokal valuta. Fokuset har vært på hvordan stengning av Hormuzstredet har å si for Kinas oljeimport, som kjøper mye fra Iran også. På kort sikt har det trolig lite å si med Kina sine oljelagre. Vi er fortsatt overvektet i EM.
Globale obligasjoner – undervekt
Globale statsobligasjoner (JPM GBI) steg med nesten 2 prosent. Fallet i langrenter var ganske bredt basert fra et regionalt ståsted, tross godt makrobilde før Iran-angrepet inntraff. Noe kan ha vært posisjonering i forkant av et angrep. Etter olje- og gassprisoppgangen i mars, har deler av rentefallet i februar blitt reversert. Jo lengre konflikten varer ved, jo høyere blir også inflasjonsutsiktene og de implikasjonene det har for sentralbankene. Vi er fortsatt undervekt durasjon i globale statsobligasjoner.
Norske obligasjoner – normalvekt
Norske statsobligasjoner målt ved NOGOVD3 er marginalt opp med 0.3 prosent i februar. Norske inflasjonstall var klart høyere enn ventet og fikk mange til å endre renteutsiktene. Hele rentekurven flyttet opp nesten med 20-25 basispunkter. Kjerneinflasjonen kom på 3.4 prosent (årsvekst) og oppgangen var bredt basert. På den andre siden har kronen styrket seg markert hittil i år og vil dempe importert inflasjon fremover. Vi er fortsatt normalvekt durasjon og i norske statsobligasjoner.
Svenske aksjer – overvekt
Svenske aksjer målt ved OMXS30G steg ytterligere med hele 7 prosent i februar. Dette var åttende måned på rad med oppgang og før Iran-angrepet førte til fall. Mesteparten av oppgangen ble borte i begynnelsen av mars. Sammen med europeiske aksjer er svenske aksjer blant de markedene med tydeligst fall etter oppgangen i energiprisene, som er negativt spesielt for Europa. Vi tok noe gevinst i midten av februar, men er samlet sett fortsatt overvekt i svenske aksjer.
Svenske obligasjoner - normalvekt
Svenske statsobligasjoner målt ved OMRX steg med 1.4 prosent. Svenske statsrenter fulgte i stor grad internasjonale og tyske renter i februar, før man fikk en oppgang og reversering i begynnelsen av mars som følge av stigende inflasjonsutsikter. Svenske inflasjonstall kom noe lavere enn ventet, mens den svenske kronen har svekket seg. Vi er fortsatt normalvektet durasjon og svenske statsobligasjoner.
Kreditt - overvekt
Kredittspreadene målt ved Barclays Global Credit Index trakk ut i februar. Nivåmessig er vi likevel bare tilbake til november-nivåene. Risikoappetitten falt allerede i forkant av Iran-angrepet og trolig i påvente av en militæraksjon. Noe uro rundt AI kan også ha bidratt noe til utgangen. Vi er samlet sett fortsatt overvekt i kreditt og selskapsobligasjoner.
Les fullstendig markedsrapport for mars 2026 her.
Det månedlige markedssynet fra allokeringsteamet i Storebrand AM danner grunnlaget for posisjoneringen i Storebrand Fremtid-fondene, Select-serien, SPP Mix samt våre generasjonsfond i Sverige. Samlet forvalter disse fondene kapital for om lag 150 milliarder norske kroner.